Viderefører pionerarbeid med fleksibilitetshandel

Tirsdag 14. juni ønsket Rune Hogga, prosjekteier i NorFlex, samarbeidspartnere velkommen til stormøte i Kristiansand. På agendaen stod videreføring av et unikt samarbeid mellom de to energiselskapene og flere andre markedsaktører i energibransjen for å få i gang kommersiell handel med lokal fleksibilitet i Norge.

Alle prognoser sier at strømnettet blir overbelastet om få år, et fleksibilitetsmarked vil bidra til raskere elektrifisering og bidra til å unngå overinvesteringer.

– Gjennom to pilotprosjekter har vi bevist at det finnes et marked for kjøp og salg av fleksibilitet i strømmarkedet. Vi har koplet industri, offentlige bygg, bedrifter og husholdninger som kan kutte sitt strømforbruk i kortere eller lengre perioder med kunder som trenger den kapasiteten i nettet som da frigjøres. Nå trenger vi å oppskalere pilotprosjektene våre, skaffe flere husholdninger og bedrifter som er villige til å skyve strømbruken sin mot betaling, slik at vi får opp volum og etterspørsel på fleksibel strømlast, sa Hogga.

Oppnådd mye

Jan Pedersen, prosjektleder i NorFlex, berømmet samarbeidspartnerne for innsatsen så langt.

– I løpet av disse to-tre årene prosjektet har vart, har vi lært utrolig mye om fleksibilitetshandel. Vi vet at vi er nødt til å utnytte kapasiteten i forsyningsnettet vårt maksimalt i årene som kommer. Dagens verktøy for å jevne ut strømlast-topper i nettet er utilstrekkelig. Å bygge ut forsyningsnettet for å unngå flaskehalser blir for dyrt og tar for lang tid. Det må inn andre midlertidige tiltak til strømnettet får tilstrekkelig kapasitet, sa Pedersen.

Han advarte om at nettselskaper i fremtiden neppe vil få lov til å gjennomføre store utbygginger av nettet uten å utnytte tilgjengelig kapasitet i eget nett. Norske myndigheter har dessuten gitt energibransjen klare signaler om at selskapene skal legge til rette for ny teknologi som kan gi en bedre utnyttelse av dagens strømnett.

– Det vil komme krav fra regulant om en kost-nytte-vurdering for all nettutbygging, sa han.

Volum og forenkling

Sivert Eliassen, prosjektleder i energiselskapet Glitre, fortalte om interessante erfaringer fra pilotprosjektet i sitt forsyningsområde.

– Vi har koblet inn og ut elkjeler, styrt  elbilladeranlegg, ventilasjon og store kjøleanlegg, og vi har funnet kjøpere til den frigjorte plassen i nettet. Vi har frigjort strømlast på opp mot 10MW. og gjort den tilgjengelig for aktører i strømmarkedet, nettselskap og Statnett. Noen av handlene har vist lønnsomhet, men det store bildet er at markedet ikke er tilstrekkelig modent. Handelssystemet er fortsatt for tungvint og manuelt. Skal vi lykkes, trenger vi flere tilbydere av fleksibilitet, større volum på handlene og mer automatisering, sa Eliassen.

Flere sluttkunder

Mange erfaringer er også gjort i pilotprosjektet i Kristiansand-regionen. I perioden september 2021 til mars i år ble det gjennomført 10 000 fleksibilitetstransaksjoner i pilotområdet.

Geir Magne Abusdal, systemansvarlig prosesskontroll i Agder Energi Nett, kunne fortelle at kraftvolumet som er blitt tilgjengelig for fleksibilitet, er alt for beskjedent til å gjøre en forskjell.

– Strømselskapene må rekruttere flere sluttkunder som vil tilby fleksibilitet og transaksjonene må forenkles og automatiseres. Det trengs vesentlig høyere fleksibilitetsvolumer for at netteier skal bli trygg på at nettforsterkning kan utsettes eller ikke behøves, sa Abusdal.

Hans kollega, Kristoffer Sletten, avdelingsleder i Agder Energi Nett, kastet inn en brannfakkel på samlingen.

– Alt for mange ser ikke viktigheten av å få et fleksibilitetsmarked på plass. Deler av forsyningsnettet vårt i Agder er allerede sprengt. Vi har en stor jobb å gjøre og må ta fleksibilitetsutfordringen med i vår langtidsplanlegging. Det trengs bedre overvåkningssystemer i nettet, mer automatisering og mer data og raskere dataflyt for å ta i bruk fleksibilitet som et virkemiddel for å effektivisere nettet, sa Sletten.

‍