Pengene vil strømme i fleksibilitetsmarkedet

Slik lyder spådommen fra Tor Reier Lilleholt, analysesjef i Volue Insight, og en av landets fremste eksperter på kraftmarkedet. Begrunnelsen hans er enkel; Vi får mer uregulerbar kraft inn i systemet, økt forbruk og flere forbrukstopper. Uten fleksibilitet i kraftsystemet, vil det ikke bli i stand til å levere varene. De som kan levere forbruksfleksibilitet, vil få godt betalt.

Lilleholt mener prosjekt Euroflex er en viktig aktør for å få på plass en nasjonal markedsplass for kjøp og salg av forbrukerfleksibilitet. Og det haster. Strømnettet må settes i stand til å håndtere økt variabel strømproduksjon og et kraftig økende forbruk i årene som kommer. I Europa vil forbruket øke med 100 TWh årlig, og 75 prosent vil komme fra fornybare energikilder som sol og vind. Utfordringen blir å skape balanse mellom produksjon og forbruk.

– Det fins ikke én løsning på denne utfordringen. Handel med forbrukerfleksibilitet blir ett av flere virkemidler. Også batterier, hydrogen og pumpekraft må tas i bruk for å jevne ut toppene og hindre flaskehalser i forsyningen. I Tyskland har salget av batterier eksplodert, sier Lilleholt.

Markedet vil styre

Markedskreftene blir en driver av fleksibilitetsmarkedet, ifølge Lilleholt. Store prissvingninger på strøm gjennom døgnet fører til økt etterspørsel og betalingsvilje for fleksibilitetstjenester. Forbrukere som på kort varsel kan justere sitt eget forbruk opp og ned, vil få godt betalt.

– Fleksibilitetsmarkedet blir avhengig av at vi får fram gode prisprognoser på energipriser fram i tid, sier Lilleholt.

Mye ledig plass

Bedre utnyttelse av dagens forsyningsnett er en nøkkel til å lykkes. I dag sliter det med å håndtere toppene i produksjon og forbruk. Nettutbygging er kostbart og tidkrevende. Å ta i bruk ledig kapasitet i nettet er lavthengende frukt.

– Vi kan få mer ut av forsyningsnettet, anslagsvis 20-30 prosent. Tilgjengelig fleksibilitet må tas i bruk i hele nettet. I dag er det i hovedsak Statnett som styrer fleksibilitetshandel i sentralnettet. DSO-enes nett må også komme med, mener Lilleholt.

I dag er det først og fremst industri- og næringslivsaktører som leverer fleksibilitetstjenester til strømnettet. Ny teknologi vil gjøre det rimeligere og enklere også for husholdninger å ta del i det voksende fleksibilitetsmarkedet.

Feilslått

Lilleholt er kritisk til myndighetenes bruk av strømstøtte for å beskytte forbrukere mot store svingninger i strømprisene.

– Strømstøtten har først og fremst hindret forbrukerne i å investere i utstyr for å tilpasse seg prissvingningene. Dermed har vi fått et altfor stivt forbruksmønster. Norge har blitt best i klassen på å forstyrre prissignaler som er avgjørende for å få fram fleksibilitetsinvesteringer, sier Lilleholt.

‍